Den 15. juni 2019 er det 120 år siden Rekonvalescenthjemmet på Ravneberghaugen ble åpnet med 35 senger, som det første i sitt slag i Norge som et «Rekonvalescenthjem for sygelige og svagelige Kvinder av den uformuede Klasse». * I statuttene for Ravneberghaugen datert 1929 står det i §1.: «Rekonvalescenthjemmet paa Ravneberghaugen er en selveiende institution som er opprettet ved bidrag fra Bergens samlag for brændevinshandel og fra private mænd og kvinder i Bergen. Det har til formaal at motta i forpleining kvindelige rekonvalescenter fra Bergen.»
I dag har Ravneberghaugen, Senter for mestring og rehabilitering avtale med Helse Vest på tverrfaglig spesialisert rehabilitering til 42 pasienter, 8 på dag-rehabilitering og 34 pasienter på døgnrehabilitering.
Ravneberghaugen sin opprinnelse og utvikling er interessant i seg selv, men også sett i lys av den historiske utviklingen i synet på sykdom, helbred og behandling innenfor rehabiliteringsfeltet men også den samfunnsmessige utviklingen i denne tidsperioden i Norge.
I anledning 120-årsmarkeringen på Ravneberghaugen er det derfor verdifullt å trekke opp noen linjer fra den tidlige oppstarten i 1899 og vise hvordan i intensjonen og verdigrunnlaget er levende den dag i dag på Ravneberghaugen.
Det var pastor Wilhelm Holdt og dr. med Sigvard Madsen som i 1880 – 1890 – årene unnfanget tanken om å opprette et Kysthospital for kjertelsvake barn og kvinnelige rekonvalescenter på Hagevik ved Skjeisosen i Os. Kysthospitalet ble opprettet 1893, men det viste seg at hospitalet raskt fyltes opp av «skrufuløse» barn. Tanken om et eget hjem for kvinnelige rekonvalescenter modnet derfor frem og i 1899 var Ravneberghaugen en realitet som et «Sanatorium alene bestemt for de Ubemidlede».
Behandlingen ved Rekonvalescenthjemmet var preget av at legene rundt århundreskiftet for en del sykdomsgrupper la betydelig vekt på klimatiske forhold, hvor sjøluft og høyfjellsluft ble tillagt kurative virkninger. Behandlingen virket fra oppstarten med enkle midler: «Frisk sjø- og skogsluft, mosjon og hvile i passende fordeling, bad og dertil rikelig kraftig og velsmakende, men enkel kost med et sterkt innslag av melk».
Denne arven fra 1899, selv om vi i dag benytter andre begreper som aktivitetsregulering og mestring, ser vi tydelige elementer av i Ravneberghaugens strategiplan for 2017 – 2022:
Ravneberghaugen gir pasienter muligheter til mestring og være en aktiv aktør i eget liv gjennom:
- tverrfaglig spesialisert kompetanse
- aktiv deltagelse i individuell behandling og i grupper
- tilpasset treningsopplegg og undervisning
- helsefremmende kosthold
- aktiviteter og opplevelser i naturen
- kulturarrangementer og hobbyaktiviteter
- rom for avspenning og refleksjon
«Våren 1900 gikk man i gang med rydnings – og planeringsarbeide omkring huset, der ble anlagt en liten bær- og grønnsakshave og opparbeidet en kroketplass». I jubileumsåret 2019 har Ravneberghaugen fått åpnet et atrium i hjertet av virksomheten, med drivhus, bærbusker og plantekasser til salater og urter. Der det for 120- år siden og spesielt gjennom begge verdenskrigene ble dyrket for husholdningens skyld så er atriehaven i dag en del av tilbudet til pasienter som ønsker å være med å så, luke, lukte og smake, som del av sin rehabiliteringsmålsetting. Hagen benyttes også i stor grad som rekreasjon.
I tillegg åpnet virksomheten i november 2018 en plen tilrettelagt for alle til bruk for ulike aktiviteter som bueskyting, hesteskokasting, kubb og krokett, helt i tråd med tenkningen fra oppstarten 120 år tidligere.
«Terrenget omkring hjemmet var kupert og helt uveisomt. Allerede sommeren 1900 gikk man i gang med å anlegge små spaserveier i skogen og i 1929 og i de nærmeste følgende år ble arbeidet gjenopptatt med anlegg av et par 100 meter ny vei hvert år». Disse historiske turstiene benyttes daglig den dag i dag og de er utvidet med nye turløyper og det er etablert 3 paviljonger som benyttes til skogstrim hele året igjennom.
«Sigurd Madsen var litt av en entusiast hvor det gjaldt sjøbad». I 1904 står badehuset der og i årsberetningen i 1906 skriver han: «Badehuset blev flittigt brukt, en 80- åring var en av de ivrigste». Badehuset er borte for lenge siden og dagens pasienter får tilbud om varmtvannstrening i terapibassenget på Luranetunet, noe som gjør underverker for mennesker med muskel- og skjelettlidelser.
Allerede i 1899 hadde grunnleggerne av Ravneberghaugen tanker omkring arbeidsrettet rehabilitering: «Man har nok tenkt på og i ringe målestokk forsøkt en arbeidsterapi, men beleggets art og de korte opphold har stillet seg i veien».
Ravneberghaugen hadde i oppstarten kun åpent i sommerhalvåret og i 1908 kom tanken om et «Vintersanatorium på Vestlandet» og i 1915 kunne vinterbygget tas i bruk.
I 1932 ble Ravneberghaugen på visse betingelser anerkjent av Rikstrygdeverket som: «offentlig sykehus eller dermed likestillet kuranstalt, hvoretter trygdekassene etterhånden i økende grad kom til å nytte hjemmet for sine pasienter».
Ravneberghaugen var en nyskaping i sitt slag og om oppstarten var beskjeden, vokste belegget raskt. «I 1899 var antallet rekonvalescenter 48 med 1444 liggedager, i 1948 var de tilsvarende tall 631 og 14.016 liggedager». Til sammenligning har vi i dagens avtale med Helse Vest avtale på 11.900 pasientdøgn/ liggedager og 1920 dager for dagpasienter.
Men med tanke på de kummerlige forhold hvor en først fikk innlagt strøm i 1922, vannklosett i 1930 og telefon i 1946 er det imponerende hva ildsjelene på Ravneberghaugen fikk utrettet. Som en kuriositet, så var ikke Helseekspressen på den tiden en realitet, men pasienter kom enten sjøveien til Kysthospitalet i Hagevik og ble rodd over til Ravneberghaugen i en av institusjonens 3 færinger eller via Nesttun – Osbanen til Os, og landeveisskyss 5 km til Ravneberghaugen.
Hvilke kvinner som fikk opphold på Ravneberghaugen mellom 1899 og 1939 må gjerne sees i sammenheng med datidens syn på kvinnehelse og sykdomsbildet i samfunnet.
«Lite presis i sin avgrensning, men ikke desto mindre typisk for belegget er gruppen nervøsitet og alminnelig svakhet. Den er godt representert i alle år, viser en lett stigende tendens til 1940, da den faller sterkt for senere atter å stige igjen. Gruppen blodfattigdom stiger jevnt til et maksimum i 1925, synker så raskt og ligger senere på et meget lavt nivå». På slutten av 1920 tallet øker pasientgrupper med fordøyelsessykdommer, gikt og revmatiske lidelser, samt hjerte-karlidelser. Utover 1930-tallet øker gruppen rekreasjonspasienter, som er direkte overført fra sykehus.
Tilbudet til pasienter i 2019 er fremdeles knyttet til pasienter med muskel-skjelettlidelser, revmatisme, skader, hjerte-karlidelser og i tillegg kreft. Halvparten av dagens pasienter blir direkte overført fra sykehus, mens resten blir søkt inn av fastlegen via Regional vurderingseining for rehabilitering.
I de første 50 årene var det 7 bestyrerinder som styrte driften med stødig hånd. Søster Petra Lillebø var bestyrerinde fra 1928 -1945 og søster Anna overtok fra 1945. «Det er velgjørende, sier søster Anna i den siste årsberetningen (1949) å se hvor den friske luft og det rolige liv kan forandre et menneske på ganske kort tid». Søster Petra fikk i 1934 utvidet nøstebryggen til en meget høvelig soleplass og i flere år ble det gjennom Bergen svømmeklubb i Bergen arrangert svømmestevne og utdelt svømmeknappen. I starten var søster Petra eneste sykepleierske ved hjemmet, senere ble det ansatt assistentsøster til virksomheten og det var som regel Røde Kors søstre, som representerte Røde Kors på den beste måte, som det står beskrevet i årsberetningen fra 1949. Til sammenligning med dagens situasjon så har vi heldøgns sykepleiedekning og 11 årsverk for sykepleiere.
Søster Petra var også instruktør på førstehjelpskurs for datidens rekonvalescenter. I dagens tilbud på Ravneberghaugen er undervisning og veiledning sentralt, hvor tema kan være: kosthold og ernæring, tankens betydning (kognitiv tilnærming), treningslære og ulike dialoggrupper.
I tillegg til uteaktivitetene som ble arrangert blir det sosiale fellesskapet fremhevet de første 50 årene: «Hyggelig var vel aftenene på Ravneberghaugen. I den brogete forsamling var der alltid en eller flere, som forvaltet et lite pund – eller kanskje stort; en kunne spille piano, en deklamere, en lage vers, synge kunne de fleste og alle kunne le».
De sosiale aktivitetene er videreført i dagens tilbud på Ravneberghaugen. I tillegg til å hente fram egne ressurser blant pasientene henter vi inn eksterne musikalske krefter og forfattere. I tillegg har vi ansatt egen aktivitetspedagog og miljøarbeider for å fremme deltagelse i sosiale aktiviteter.
I disse små glimtene fra Ravneberghaugens første 50 år knyttet opp mot status i 2019, kan vi se en rivende utvikling i de 120 årene fra åpningen i 1899 til i dag. Historien fra de siste 70 årene er ikke nedtegnet i bokform enda, men Ravneberghaugen har vært i stadig utvikling også disse årene. Først på 60- tallet tok virksomheten imot menn som rekonvalesenter, etter endring i statuttene. De bygningsmessige oppgraderingene har fulgt utviklingen i samfunnet med siste utbygging i 2016, men det er nok den faglige utviklingen som har vært størst de siste tiårene, og spesielt fra 2006, da Ravneberghaugen inngikk avtale med Helse Vest på tverrfaglige spesialiserte rehabiliteringstjenester. Ikke bare antall sykepleiere er økt, men også fysioterapeuter, lege, ergoterapeuter, ernæringsfysiolog og psykolog er kommet inn for å gi pasientene våre tverrfaglig spesialisert rehabilitering.
Som daglig leder ved Ravneberghaugen fylles jeg med respekt for de modige, driftige kvinner og menn som startet, driftet og utviklet Ravneberghaugen under vanskelige økonomiske og kummerlige forhold. De hadde en tro på og en visjon for oppgaven de var satt til å utføre. «Søster Stefanie Tschudi fikk den krevende oppgave å lede hjemmets drift i de første vanskelige år. Hun løste med dyktighet, samvittighetsfullhet og initiativ de praktiske oppgaver på en utmerket måte og satte alt fra første ferd med sin fine harmoniske personlighet det rette preg på hjemmet.»
Disse egenskapene trengs også i dag hos både ledelse og ansatte, når Ravneberghaugen feirer 120 år og skal føre denne rike arven videre inn i en spennende framtid. Fra oppstarten i 1899 var Ravneberghaugen avhengig av gaver og veldedighet fra formuende venner og datidens handelsstand. Som en selvstendig privat ideell stiftelse ønsker vi også i fremtiden å være nyskapende innenfor rehabiliteringsfeltet. For å utvikle Ravneberghaugen videre vil vi fortsette det gode samarbeidet vi har med andre aktører både innenfor forskning og fagutvikling for å være rustet til å møte samfunnets behov for framtidige rehabiliteringstjenester.
*De historiske opplysningene i artikkelen er hentet fra: Rekonvalecenthjemmet på Ravneberghaugen sin 50-årberettning utgitt i Bergen 1949.
Hagavik, 17.6.2019
Ranveig Klingsheim
Daglig leder
Ravneberghaugen anno 2018
